Meget interessant.
Tor Kristian Karlsen omtaler også dette i sin blogg:
Flere britiske aviser forteller at New England Sports Ventures neppe
åpner fulle kraner når Roy Hogdson skal forsterke Liverpool-troppen i
januar. I stedet kan man forvente - om vi skal velge å stole på disse
rapportene - at de nye amerikanerne vil tillate små drypp. Så lenge de
er godt forvaltet og benyttes til gode formål.
Fra NESV sine
baseball-aktiviteter vet vi at John Henry har snust på teoriene til
Billy Beane, General Manager i Oakland Athletics og hovedpersonen i
boken Moneyball av Michael M. Lewis. Budskapet i boken nærmest snudde
måten baseball-klubber rekrutterte spillere på over natten. Beane
overførte vekten fra teft og godt øye til kald analyse av statistikk,
delvis ved å studere analysekonseptet som er kjent som "sabremetrics"
(et system for å katalogisere og analysere tall i baseball). Ved hjelp
av noen enkle google-trykk kan dere enkelt finne masse spennende lektyre
om både Billy Beane og sabremetrics.
Jeg hørte først om
konseptet på midten av 00-tallet. Konseptet er veldig fascinerende og
Spurs-supporteren Beane (skulle gjerne vært tredjemann ved lunsjbordet
når den solbrune californieren veksler ideer med manageren til sitt
favorittlag...) fortjener absolutt sitt rykte som visjonær. Koden som
fortsatt forblir uknekt er imidlertid hvordan man overfører
analysemetodene fra den amerikanske balltresporten til fotball. Baseball
- med sitt start/stopp-preg, målbare mekanismer og moves, altså nesten
en"dødballsport" - er jo nesten skapt for denne type analyse. Fotball
byr på helt andre åpenbare utfordringer som ikke trenger forklares.
Tall
og nummer er imidlertid ikke det mest sentrale med boken i mine øyne.
For den ser også på prinsipper og prosesser som kan hjelpe klubber gjøre
riktige prioriteringer i overgangsmarkedet (trades og drafts i
transatlantisk sjargong) og hvordan man kan bygge verdier gjennom kloke
kjøp, tilvekster og investeringer. Det aller meste handler om sunn
fornuft mikset med prinsipper fra næringsliv og forretningsverden. Billy
Beane fant verken opp hjulet eller oppdaget nye galakser - men han
åpnet for ny aksept og tilnærming til spillerlogistikk ved å være den
første til å gi kosteffektive tenkemåten profil og ansikt.
I
fotballverden forstår vi at det er dårlig økonomi å kjøpe en spiss dagen
etter at han har scoret hat-trick i et VM-sluttspill (satt på spissen),
akkurat som at prestasjon må analyseres over tid, ikke spontant etter
en glitrende opptreden. Spillere som allerede er etablerte i store
ligaer er også dyrere - og forventer lønnsøkning på toppen av en
allerede fet gasje - enn importene som kommer rett fra et eksportland
med langt lavere lønnsutgangspunkt. Beane argumenterer blant annet også,
ganske korrekt, at spillere i aldersgruppen 20-22 representer best
verdi. Nettopp i denne perioden når spillere det hellige
skjæringspunktet mellom potensial, målbar innsats for laget og
videresalgsverdi. Alt dette burde vært felles viten på denne siden av
Atlanterhavet, men det tok altså en amerikaner til å få impulsive
fotballfolk til å merke kaffelukt.
Bille Beane-aktige prinsipper
er blitt praktisert av mange europeiske fotballklubber i en årrekke.
Selv lenge før Beane utga sitt verk forsto blant andre Lyon, FC Porto,
Bayer Leverkusen og PSV at spillertransaksjoner var en måte å finansiere
klubbdrift og skape verdier. Forresten er det kanskje ikke tilfeldig at
3 av disse 4 klubbene enten er drevet av forretningsmenn (Lyon) eller
er eid og styrt av store internasjonale bedrifter (Phillips, Bayer AG).
Selvsagt
krever introduksjonen av slike prinsipper en religiøs tro på konseptet.
Backingen fra styrerommet må være total, alle må synge fra samme
salmebok. Fra egen erfaring vet jeg at dette er enklere i teorien enn i
praksis. Jeg ble ansatt som Sportsdirektør i Fredrikstad på en
selvutviklet modell som kan kalles nær slektning av
Moneyball-prinsippene om å skape et best mulig lag relativt til
investeringen og bruke spillerhandel som et inntektsskapende middel.
Beane var aldri min inspirasjon da jeg utarbeidet presentasjonen som
Fredrikstad-styret tydeligvis likte, men heller sunn fornuft og
erfaringer fra kjøp og salg i europeisk klubbfotball.
Allerede
ved de første overgangsforslagene jeg lanserte forsto jeg at kampen for
gjennomslag for denne tenkemåten ville kreve lange, utfordrene basketak.
Ideen om Celso Borges - en typisk investeringsovergang (selv ikke Frank
Lampard ville opplev utvikling i Adeccoligaen, men tatt i betrakning en
pris på en drøy million kroner og en moderat lønn, har han gjort seg
fortjent til Norges-oppholdet) - ble kontret med Simen Brenne.
Sistnevnte er en super fotballspiller, men hvorfor en klubb som styret
mot et stort budsjettminus skulle løse ut en spiller som ville sprenge
til biter et allerede rasert lønnsbudsjett og representere null i
videresalgsverdi, forsto hovedtreneren bedre enn meg.
Nå ble
Celso til slutt trumfet gjennom etter mange unødvendig harde runder (men
runder som gjorde meg gradvis overbevist om at jeg kastet bort tiden i
Fredrikstad) men situasjonen illustrerer hvorfor klubbene må være
kompromissløse i sin støtte av strategien man tross alt velger i
fellesskap. For tidene da det var akseptabelt å sløse euro og kroner er
over, og skal man overleve må tiltakene gjennomføres får man kjenner
bøddelens kalde hånd på skuldren. Kaster man et lite blikk utover
klubblandskapet i Norge (og England) kommer spontant påminnelse om man
har bommet grovt med strategivalgene.
Derfor synes jeg det er
forfriskende at Liverpools nye eiere ser ut til å velge en linje som
ikke nødvendigvis korresponderer med supporternes umettelige krav om
brød og sirkus, eller at man markedsfører seg selv i tabloidene med
løfter om het overgangsporno.
De neste månedene vil vise hvilken
rolle Roy Hodgson blir spillende i Liverpools transferpolitikk. Allerede
nå kan man stille spørsmålet om en trener som aldri har vist utpreget
vilje eller dyktighet til å promotere eller dyrke frem talenter kan
befinne seg i sentrum av en strategi som nettopp handler om å
optimalisere og utvikle. Velger NESV denne linjen står de allerede foran
store valg. For å få dette til å funke optimalt trenger man en
oppgradering av speidernettverk, nytenkende dynamiske mennesker, smarte
kremmere og en kontinuitetsbærende Sportsdirektør til å styre det hele.